Møt oss på Facebook
BipperSilje på Twitter
tirsdag 24. august 2010
- Alt begynner med en drøm. Å tro at noe er mulig. Jeg tror at absolutt alt er mulig.
Ordene kommer fra Tommy Nilsen. Han bruker hele livet sitt på å trene fotballgutter som bor i favelaer i Rio de Janeiro.
- Jeg tror jeg alltid har vært opptatt av rettferdighet og urettferdighet. Helt fra mitt første møte med Rio, så jeg hvor urettferdig det er her for de som bor i de tøffeste områdene, og jeg ble mer og mer bestemt på at det var noe som jeg hadde lyst til å engasjere meg i, sier Tommy.
Rio de Janeiro er en by med ekstreme forskjeller. De rike lever sine beskyttede liv bak høye murer med bevæpnede vakter. Over alt hvor man snur og vender seg, er det høye gittergjerder og livvakter med skuddsikre vester. Rundt dem på alle kanter, drømmer de fattige om et liv fjernt fra kriminalitet og vold. Favelaene strekker seg oppover åssidene i den enorme brasilianske byen. Husene står tett i hverandre og kryper oppover fjellsidene. Ingen vet sikkert hvor mange mennesker som bor i Rio De Janeiro, men man regner med at det er ca 6,5 millioner. Av disse bor så mange som halvannen milion i en av de omlag 800 favelaene som ligger spredt over hele byen.
Her, i en av verdens farligste byer, driver Tommy Nilsen fotballklubben Karanba, for gutter fra byens tøffeste områder. Karanba er avledet av det portugiske utrrykket Caramba. Et klingende banneord, et protestord som forteller at ting ikke er helt greit. Dermed blir navnet på laget et opprørsord fra underdogs.
- Det er en fantastisk flott gjeng som jeg er veldig stolt over, smiler Tommy. Guttene er mellom tolv og atten år gamle. Gutter som strutter av hormoner, talent og innsatsvilje. De møtes fem ganger i uka til trening, og ofte er det kamp på lørdager i tillegg. - Kall dem gjerne Løvetannsbarn, sier Tommy. De blomstrer og lever mer på tross av, enn på grunn av oppveksten sin.
- Er alt bra? - Går det bra med deg? - Godt å se deg! Tommy er like mye opptatt av hva som skjer utenfor, som på banen, med guttene sine. Derfor har han alltid et klapp på skulderen til guttene samtidig som han er streng. Det er en formel med varme - og disiplin.
Karanba hadde sin spede begynelse for fire år siden. Tommy spilte selv fotball i den rike bydelen Leblon der han bor, for moro skyld sammen med mennesker på hans egen alder, også fra favelaen som ligger i nærheten. Etterhvert bestemte Tommy seg for å invitere gutter på trening til den lille fotballbanen i bakgården hans. Til den første treninga som skulle være en lørdag morgen, kom det nesten ingen. Til den andre enda færre fordi det regnet. Lørdagen etterpå eksploderte det plutselig, og guttene strømte til. Nå har Karanba et juniorlag og et guttelag som spiller fotball hver dag bortsett fra på søndager.
Drømmen er å vinne Norway Cup.
(…)
Innsatsen på trening er bare et av kriteriene for hvem som blir valgt ut. Tommy bruker norgesturen til å motivere guttene til å ta ansvar for andre sider i livene sine. Og resultatene på skolen, kan bli avgjørende for om de får bli med på reisa.
- Gjør du det bra på skolen?
Patrick ser på Darlan, og konkluderer selv:
- Du balanserer
- Det går dårlig nå, men jeg skal opp igjen, svarer Darlan. For å være med på reisa.
- Vet du ikke hvordan det går med deg?
- Jo, det gjør jeg
- Du vet det ja... Du lurer Tommy, flirer Patrick .
- Nei kompis, jeg lurer ingen.
- Når tiden er inne for å reise vil han si - Dessverre Darlan, du kom nesten med, men skolen stoppet deg fra å dra, ler Patrick.
- Jeg kommer til å dra, parerer Darlan men oser av usikkerhet.
Tommy har avtalt å bli med Darlan på skolen for å få en siste tilbakemelding fra lærerne.
- Jeg er her i dag for å vite hvordan det går med Darlan på skolen. Kan du fortelle meg det?
- La oss være konkrete, sier den mektige middelaldrende lærereren bak en skrivepult. Når det gjelder karakterer, så er han sånn midt på treet. Kunne han vært bedre? Ja, det kunne han. Han kunne anstrengt seg mer. Jeg har tro på han. Problemet er disiplinen. Han må lære å oppføre seg på skolen, fortsetter hun.
- Han blir lett provosert, snakker tilbake, tenker ikke på hvordan han oppfører seg, sier den andre læreren. - Alt dette handler om disiplin som han må forbedre. Denne muligheten innebærer at han må respektere andre mennesker og medelever, sine lærere. Det er det han mangler.
Darlan ser helt forskrekket ut, sier ingenting og tårene renner mens lærerne framfører den voldsomme dommen.
- Hva ønsker du deg?
- Vil du spille fotball? Er det slik?
- Hva er det du ønsker deg?
Tre spørmål på rappen til Darlan fra Tommy og lærerne, mens den stille gutten ser ned og gråter stille.
- Darlan. Jeg mener at du er en vidunderlig person, sier Tommy. Du får 10 poeng. Men jeg vil at du skal gjøre det bra i livet. Fotballen vil aldri gi deg garanti for dette. Du må gjøre maksimal innsats på skolen - for der ligger det alltid en framtid. Darlan sier fortsatt ingenting.
- Tusen takk, sier Tommy til lærerne og gjør seg klar til å gå.
- Det er vi som skal takke deg for det du gjør, svarer de to lærerne.
- Takk, takk, takk.
- La oss dra Darlan! Ha en god dag! Lykke til!
Tommy ser på Darlan utenfor skolen og sier: - Jeg skal tenke mye situasjonen din og vurdere alt før jeg bestemmer meg. Men jeg vil at du skal gjøre det bedre på skolen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar